Content-Length: 79022 | pFad | https://snl.no/Tonga
tonga
Tonga er et konstitusjonelt monarki i Oseania. Øygruppen ligger over 3000 kilometer nordøst for Sydney i Australia og cirka 640 kilometer øst for Fiji; i Stillehavet sør for ekvator og vest for datogrensen. De 170 øyene kalles også Vennskapsøyene.
Nasjonalsang er 'Ko e fasi 'o e tu' i o e 'Otu Tonga' ('Sangen til Tongaøyenes konge').
Tonga
Øygruppen ligger fra nord til sør i to parallelle rekker av cirka 800 kilometer lange kjeder av øyer og atoller. De er inndelt i tre hovedgrupper: Vavau i nord, Haapai (sentralgruppen) og Tongatapu i sør. Fire av de vestlige øyene er aktive vulkaner; de fleste øyene er flate atoller. I 2014 og januar 2015 steg en nå 1,6 × 2 kilometer stor undersjøisk vulkanøy opp av havet 65 kilometer nordvest for Nuku’alofa; øya er nå 149 meter høy. I januar 2022 ble havområdet rammet av et vulkanutbrudd fra vulkanen HungaTonga–Hunga Ha'apai (HT-HH) og en tsunami som forårsaket betydelige materielle skader.
Høyeste punkt er på Kao, 1030 meter over havet. Øst og sør for øyene er verdens tredje største havdyp, Tongagropen, med en dybde på 10 882 meter.
Hovedstaden Nukualofa ligger på Tongatapu, den største øya og en koralløy. Områdene som ikke nyttes til jordbruk har tropisk regnskog. Eua har det største antallet arter av trær. Fangu Kakai og området omkring lagunen på Tongatapu har mangrover, og det er sumper på lave mudderflater. Mange dyrkede tropiske planter er innført.
Det eneste opprinnelige pattedyret er en fruktflaggermus-art på Tongatapu, og de innførte pattedyrene er blant annet polynesisk rotte, hund og katt. Det er omkring 20 arter av landfugler, hvorav to er endemiske: tongaplystrer og tongaovnhøne. Det finnes sjøfuglkolonier, blant annet tropikkfugler, fregattfugler, brunnoddy og sotterne. Det er 20 arter av reptiler; amfibier finnes ikke. Det er mange bløtdyr, koralldyr og fiskearter på og ved korallrevene.
Tonga har tropisk havklima med en årlig gjennomsnittstemperatur som varierer fra 23 °C i sør til 27 °C i nord. Også nedbøren øker fra sør (1500 millimeter årlig) til nord (2700 millimeter årlig). Det regner mest i januar–april og spesielt på de nordlige øyene.
De polynesiske tonganerne utgjør 96,6 prosent og de «delvise» tonganerne 1,7 prosent av befolkningen; det er i tillegg noen kinesere. 23,7 prosent av befolkningen er urban, og mer enn 70 prosent av befolkningen bor på Tongatapu. Om lag 36 av de 170 øyene er bebodde.
Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 79,47 år for kvinner og 76,14 år for menn. Overbefolkning har i perioder ført til utvandring til New Zealand, Australia og USA.
Engelsk og tongansk er offisielle språk.
Nesten hele befolkningen er registrert med en kristen tro. 63,9 prosent er protestanter og tilhører blant annet den frie wesleyanske kirke (34,2 prosent), Free Church of Tonga (11,3 prosent), Church of Tonga (6,8 prosent), Constitutional Church of Tonga (1,2 prosent) og Tokaikolo/Maamafo'ou (1,5 prosent). 19,7 prosent er mormoner og 13,7 prosent er romersk-katolske, (CIA estimat 2021).
Tonga er et konstitusjonelt monarki. Det politiske systemet er stabilt og kongen er statsoverhode og øverstkommanderende for de væpnede styrkene.
Valgsystemet ble endret i april 2014, og regjeringen nomineres nå av statsministeren. Tidligere ble regjeringen utpekt av kongen. Statsministeren og visestatsministeren velges indirekte av den lovgivende forsamling, 'Fale Alea', som består av ett kammer med 26 representanter; 17 velges direkte og 9 indirekte. Det er valg hvert tredje år.
Tonga er inndelt i fem administrative områder: Eua, Haapai, Niuas, Tongatapu og Vavau; disse er inndelt i til sammen 23 distrikter.
Forsvaret, His Majesty's Armed Forces (HMAF), består av en landstyrke, en marine og en flyving. Det er ikke verneplikt.
Tonga er medlem av FN og flere av FNs særorganisasjoner, Samveldet av nasjoner, Verdens helseorganisasjon, Pacific Islands Forum og Cotonou-avtalen.
Tonga ble sannsynligvis befolket cirka 1000 fvt. av austronesisk-talende folk. Tonganerne utviklet et lagdelt sosialt system ledet av en hersker hvis velde på 1200-tallet nådde helt til Hawaii.
Den nederlandske sjømannen Jakob Le Maire (1585–1616) besøkte øyene i 1616 og Abel Tasman i 1643. James Cook kom i 1773 og 1774, og kalte dem Friendly Islands (Vennskapsøyene). De første europeiske nybyggerne kom til Tonga sent på 1700-tallet og en metodistisk misjon ble opprettet i 1826; den avskaffet tradisjonelle religioner. I 1845 ble Tonga et forent kongerike under den døpte kongen Tupou 1., og fikk en grunnlov i 1875.
I 1905 inngikk Tonga og Storbritannia en vennskapsavtale og Tonga ble et britisk protektorat, men mistet ikke den politiske selvstendigheten. Ved George Tupou 2.s død i 1918 gikk tronen til datteren Sālote Tupou 3. Hun var folkekjær og populær også i Storbritannia, og regjerte til sin død i 1965.
Protektoratet ble oppløst i 1970 da Tonga oppnådde uavhengighet. Fra 1965 til 2006 ble Tonga styrt av kong Taufa'ahau Tupou 4. Han styrte mer eneveldig, og først etter hans død ble det vanlig å ha folkevalgte ministre i kongens regjeringer. Siden 1990-tallet har Tonga hatt høy inflasjon og arbeidsledighet. For å redusere avhengighet av import utnyttes bølgekraft og solenergi.
Jordbruket bidro i 2014 til BNP med 18,1 prosent, industri med 21,1 prosent og tjenestesektoren med 60,8 prosent.
All jord eies av kronen; den er forpaktet til 33 adelsfamilier. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter, gresskar, vanilje, tomater, yams, kaffe, taro, søtpoteter, bananer, peanøtter, vannmeloner og sitroner. Det er store kokospalmeplantasjer. De viktigste husdyrene er storfe, svin, geiter og høns. Fiske drives mest til lokalt forbruk og er i utvikling. Mange innbyggere deltar ikke i pengeøkonomien.
Industrien er basert på jordbruksprodukter og produksjon av blant annet møbler, lærvarer og bygningsmateriell. Det produseres en del håndverksprodukter.
Tonga har underskudd på handelsbalansen med utlandet og mottar økonomisk bistand fra blant annet New Zealand, Australia, Kina og EU-land. Penger sendt fra tonganere i utlandet er en betydelig inntektskilde.
Skolen er gratis og obligatorisk for barn i alderen 5–14 år. Barneskolen er seksårig etterfulgt av sjuårig videregående skole (5+2). Det undervises på engelsk og tongansk. I tillegg til offentlig skole finnes det mange kirkedrevne skoler. Flere institutter gir høyere profesjonsutdanning, og University of the South Pacific har et senter i Tonga. Mange tonganere tar høyere utdannelse i utlandet.
Tonga har to ukeaviser, men ingen dagsaviser.
Det er to statseide og to privateide fjernsynsstasjoner. Radio Tonga er en statseid radiostasjon; det er tre privateide radiostasjoner.
Forfatteren Epeli Hau'ofa (1939–2009) utga i 1960- og 1970-årene noveller, blant annet Tales of the Tikong, og Koni Helu Thaman (1946–) skriver poesi.
Tradisjonelle sanger, som 'ula’, 'otuhaka’ og 'me’etu’upaki’, fremføres hovedsakelig ved seremonier. 'Hiva kakala’ er kjærlighetssanger; flere ble laget på 1950-tallet av dronning Sālote Tupou. Metodistsangere synger salmer. Vestlig popmusikk er populært blant yngre tonganere. Tongansk popmusikk fremføres også i den tonganske diasporaen i USA, Australia og New Zealand.
Blandet dans, 'hulohola’, fremføres mest i byer. 'Koniseti’ (konsert) består av dans og sang; musikken er melodiøs, og instrumentene er gitar eller messinginstrumenter.
Rugby er nasjonalsport.
Matteveving, treskjæring og kanobygging er utbredt brukskunst. Mange tonganske menn har omfattende tatoveringer.
Diplomatiske forbindelser mellom Tonga og Norge ble opprettet i 1986. Ambassaden i Canberra (Australia) er sideakkreditert til Tonga.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.