Det kom 172 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 2. juni. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (172 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder før sumareferien.
Noen ganger blir vi i Store norske leksikon (SNL) minnet på hvordan det føles å stå på den andre siden av den røde korrekturpennen. I går tok jobbsøkerinfluencer @fredrikfornes seg tid til å peke på alle de små og store snubletrådene i jobbannonsen vår for vikariatet som historieredaktør – og han gjorde det med samme energi som vi vanligvis bruker på kommafeil i artikler om integralregning.
Det setter vi skikkelig pris på. Virkelig! Når nerdete småfakta kan diskuteres i leksikonet, må også en stillingsannonse tåle å bli nitid lest, klippet i småbiter og dynket i Instagram‑sarkasme.
I dette innlegget svarer vi på noen av poengene som kom opp, med et smil om munnen. 😄
1. «Brenner du for … ?» 🔥
Ja da, vi ser klisjealarmen blinke. Vi lover å vurdere å bytte ut frasen neste gang med noe mer… kjølig? «Gløder du svakt for…?» funker kanskje heller ikke. Forslag mottas med takk! ✉️
2. Alder – hvorfor står det to ganger? 🧐
Godt sett! Det holder selvfølgelig å oppgi fødselsår én gang i CV‑en. Vi er ikke ute etter å sortere folk etter alder – verken for å trykke på en «ung og hipp»‑knapp eller en «trygg erfaring»‑knapp. Vi trenger bare et grovt tidskoordinat for å vurdere for eksempel arbeidserfaring og studier, siden vi ikke har noen formelle alders- eller utdanningskrav til søkerne. To ganger var én for mye – notert.
3. Åtte lenker før du får trykke «Send søknad»? 🤓
Vi forventer på ingen måte at hver søker leser hver eneste setning i årsmeldinga vår (selv om vi faktisk synes den er riktig god!). Lenkesamlinga er ment som en hjelpemeny, kanskje særlig for dem som ikke har søkt så mange jobber før.
Det er valgfritt – men vi heier alltid på folk som gjør hjemmeleksa si før de leverer.
4. «Ikke bruk KI, da kaster vi søknaden!» 🤖🚫
Vi elsker teknologi (vi er tross alt et nettleksikon), men alt innholdet vårt skal skapes, sjekkes og signeres av mennesker. I denne jobben må man være veldig flink i skriftlig norsk og til å formulere seg – det er faktisk den aller viktigste kunnskapen en redaktør må ha.
SNL har totalforbud mot å publisere KI-generert tekst i artiklene i leksikonet. Forfattere som prøver å publisere KI-generert tekst hos oss får faktisk sparken umiddelbart. Derfor synes vi det er et rimelig krav at søkere kan skrive en god søknad uten hjelp fra KI til å formulere seg.
5. «Vi tilbyr» – hvor ble det av den lista? 🎁
Godt poeng! Her er en lynversjon vi glemte i annonsen:
Muligheten til å lage fjasete svar-videoer til Instagram, i stedet for det som er den egentlige jobben sin.
Kollegaer som blir opprømt av et godt semikolon.
Muligheten til å irritere norsklærere over hele landet med dristige nynorskbøyinger.
Muligheten til å sitte på eksamensdager og se hva elevene sliter med, og så lynoppdatere artikler for å prøve å hjelpe dem på vei.
Et redaktørverktøy som lar deg rette særdeles lite sexy ting som tankestreklengde – og kjenne stolthet.
Mer statistikk og flere lister enn du har sett noe annet sted.
Masse, masse kaffe. (Kanskje mer te om du jobber med botanikk.)
Og noen litt mer alvorstunge punkter:
Å få være med på å lage et av de mest brukte kvalitetssikrede oppslagsverkene i verden.
Å få jobbe med faget sitt (og blande seg opp i alle andres!) og sammen med masse flinke fagfolk ved universitetene.
Samme lønn som de andre i redaksjonen (som varierer etter kompetanse og erfaring). Vi er veldig opptatt av lik lønn for likt arbeid. 💪
Pensjon i Statens pensjonskasse. Vi har ikke trening i arbeidstida, men til gjengjeld drikker vi ganske ofte øl sammen. Du får alt det utstyret du trenger for å kunne gjøre jobben, samt masse opplæring og oppfølging fra resten av redaksjonen. Ellers er vi som en helt vanlig arbeidsplass, bare med veldig mye mer fleksibilitet enn snittet.
Hvis man bruker tipset om å sette seg godt inn i hva vi driver med, leser bloggen vår og kikker på årsmeldingen, så vil man få et ganske godt bilde av hva vi driver med, hva slags oppgaver vi jobber med og hva hensikten med jobben er. Og da vil man også få en ganske god idé om hvorvidt dette er noe man har lyst til å drive med eller ikke.
Sju tips til en søknad som skiller seg ut 🔍
Les annonsen grundig. Noter deg de viktigste tingene vi ser etter, og vis i søknaden hvordan du oppfyller dem.
Gjør et lite dypdykk. Bla gjennom et par artikler eller bloggposter, gjerne også årsmeldinga vår, og forklar kort hva du ville videreutvikle – og hvorfor.
Vis motivasjonen, ikke bare CV‑en. Fortell hvorfor nettopp denne rollen frister deg, og knytt det til erfaringen din.
Legg ved konkrete eksempler. Et formidlingsprosjekt du har jobba med. En lenke til en tekst du har løftet, eller en kort før/etter‑snutt, sier mer enn mange superlativer.
Hold det skarpt og kort. Én (maks to) sider søknad + to sider CV er rikelig – presisjon slår lengde. Og husk at det ikke er noen grunn til å legge ved attester og vitnemål når du ikke blir bedt om det. Men er det ting fra vitnemålet ditt du er stolt av bør du nevne det i søknadsbrevet.
Krydre med tall og resultater fra ting du har fått til i andre jobber eller i fritidsprosjekter. «Laget et skikkelig bra studenttidsskrift», «økte lesertallene til fagbladet med 15 %» – det er bra å skryte av ting man har fått til!
Korrekturles med et friskt blikk før du sender. Vi blir glade om du verken bruker ChatGPT eller hun supre «korrektur-venninna» til akkurat dette. Gjør det selv! Språket i søknadsbrevet er ett av de viktigste kriteriene vi har for om vi kaller inn folk til intervju, og da er det ikke så nyttig om det er skrevet av en maskin eller en annen. (Og til dere som får angst av at vi skriver så mye om korrekt språk – selv erfarne redaktører gjør masse språklige blundere, men det ser bare så mye verre ut når vi gjør det 😀)
Til slutt ☕
Vi har allerede fått rekordmange søknader. Det er fryktelig gøy – og litt skummelt – for det betyr at mange flinke folk vil bruke tida si på akkurat det vi brenner (unnskyld!) for.
Vi lover å svare alle, også dere som ikke får intervju. Og vi lover å huske Fredriks råd neste gang vi skriver en utlysning: én gang alder, null brennende gloser, kanskje også en tydelig «Vi tilbyr»‑boks.
Har du flere innspill? Fyr løs i kommentarfeltet, på e‑post eller i en Instagram‑story med dramatiske fonter. Vi leser alt – og retter det som bør rettes.
Vi har laget et hefte om hva Lille norske leksikon er, lesertall og hva vi har jobbet med siden lansering. Vi søker også nye elevsjekkere. Heftet er skrevet mest for lærere, men kan leses av alle som er interesserte i vårt nyeste og enkleste oppslagsverk. Les det her!
Historieredaktøren vår skal ha foreldrepermisjon, så no ser vi etter ein vikar for ho. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).
Mykje av historiestoffet i SNL er godt, men kategorien er blant dei mest lesne i leksikonet, og treng stadig utviding og vedlikehald. Det er rundt 20 000 artiklar i kategorien, og vi har meir enn 150 faste bidragsytarar (fagansvarlege).
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.
Meir om jobben
Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:
Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i historie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
Hvis svaret er «ja» har vi Lille norske leksikon en jobb til dere. Vi trenger deres hjelp til å sjekke om det som står i Lille norske leksikon er bra for læring. Derfor vil vi at dere som er eksperter på å være elever, sjekker artikler i Lille norske leksikon.
Det er Store norske leksikon som lager og gir ut Lille norske leksikon. Store norske leksikon kan man lese på snl.no. Det er Norges mest leste nettsted for kunnskap. Vi vet at mange elever og lærere kommer til snl.no hver dag for å finne svar på ting de lurer på. Vi vet også at mange av artiklene der har mange, lange vanskelige ord og forklaringer. Det har vi gjort noe med. I Lille norske leksikon på lille.snl.no, kan dere lese om samfunnet og verden vi lever i. Vi har blant annet artikler om universet, godteri, hund, håndball, taco, demokrati, Tyrannosaurus, svartedauden, klarinett, skjelett og forfatter Roald Dahl.
Lille norske leksikon ligner ganske mye på det store leksikonet, men det skal være mye lettere å lese. Det skal være et leksikon for alle som vil lære, men aller mest for de som er 11–12 år og går på skole i Norge. Leksikonet har omtrent 3000 artikler, og vi jobber hele tiden med å skrive flere. Nå håper vi at dere vil hjelpe oss med å gjøre både ferdige og helt nye artikler enda bedre.
Dere må kunne:
Lære
Lese
Si eller skrive meningene deres
Være interesserte i mye forskjellig
Dere får:
Være blant de første som leser nye artikler i Lille norske leksikon
Bidra til at de som er ynge enn dere får et bra nettsted å lære ting på
En veldig viktig jobb
Vise fram skolen deres i leksikonet
Hvis klassen har lyst å bli elevsjekkere, kan dere søke på jobben sammen med en lærer. Søknadskjema her
Hvis læreren ikke har google-konto kan hen sende oss en e-post på lille@snl.no
Lille norske leksikon er lest 1,5 millioner ganger på under et halvt år. – Tyder på at vi dekker et behov.
Siden lanseringen i september 2024 har pilene pekt en vei – oppover. I starten av mars bikket lesertallene 1,5 millioner, og de stiger raskt.
– At artiklene allerede er lest så mye tyder på at det er behov for oss. Det er utrolig gøy å se at vi allerede brukes så mye, sier prosjektleder for Lille norske leksikon, Guro Djupvik.
Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Det kommer nye artikler i Lille norske leksikon hver uke. Målet er å lage minst 5000 artikler før 2027.
Direktør i Fritt Ord og styreleder i Store norske leksikon, Knut Olav Åmås mener Lille norske leksikon er spesielt viktig nå, i en hverdag med mye manipulert informasjon og falske nyheter.
– Kritisk tenking er viktigere enn noensinne. Det å gi folk pålitelege fakta i et språk de forstår, er den beste måten å «vaksinere» dem mot falske fakta. Barn og unge har et særlig behov for trygge kilder. Derfor er Lille norske leksikon et fantastisk prosjekt.
Prosjektleder Guro Djupvik er glad for at Lille norske leksikon allerede er mye i bruk. – Det er tydelig at elever kommer til oss når de lurer på noe. Foto: Tomaris Semet/Store norske leksikon
Treffer bredt
Mest lest er artiklene om Sokrates (17 638), den franske revolusjon (16 256) og Nord-Korea (9469). Etterfulgt av de største religionene, første og andre verdenskrig, og artikkelen om samer.
– Utvalget i toppen tyder på at vi treffer bredt. Vi kan se hva elever lærer på skolen, men ser også hva som er aktuelt i nyhetsbildet på lesestatistikken. Det er tydelig at de kommer til oss når de lurer på noe, sier prosjektleder Djupvik.
Artiklene i Lille norske leksikon er koblet sammen med artikkelen om det samme temaet i Store norske leksikon. Det gjør at det er mulig å lese Lille norske-artikkelen først, for å få rask oversikt over et tema, for deretter å fordype seg i den større artikkelen.
– Vi vet mange elever gjorde dette under eksamen i norsk hovedmål 2024. Da så vi at lesertallene for litteraturartiklene om modernisme i både store og lille økte. Så får vi håpe at det også bidro til gode eksamensresultater, smiler Djupvik.
Elevsjekkede artikler
Lille norske leksikon har korte artikler med enkel tekst, slik at det skal passe for yngre og eldre skoleelever, folk med dysleksi eller andre lesevansker, folk som lærer seg norsk, og alle som raskt vil oppdatere seg på et tema.
Språket og innholdsutvalget er spesielt tilpasset elever på mellomtrinnet. I arbeidet med artiklene har målgruppene vært tatt med på råd. Over 1500 elever fra hele Norge har vært med på å lese og sjekke at artiklene er forståelige, og at det går an å lære noe av dem.
Barn leser om elefanter i Lille norske leksikon. Foto: Mari Fjeldberg/Store norske leksikon
Om Lille norske leksikon
Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Emnene er for eksempel dyr og planter, historie, spill, hvordan kroppen virker, alle land i verden, psykisk helse, juss, politikk, kunst, litteratur og religion.
Artiklene maks 2500 ord lange, og skal forklare det aller viktigste leserne trenger å vite. Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av eksperter. De fleste er forskere som jobber på de norske universitetene, mange av disse skriver også for Store norske leksikon.
Lille norske leksikon er et femårig prosjekt og finansiert av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i årene 2022–2026.
Utgis av Store norske leksikon
Leksikonet utgis av foreningen Store norske leksikon, som eies av de norske universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner. Store norske leksikon har opptil 600 000 leste artikler hver dag, og er et av de aller mest brukte nettstedene på norsk.
Måker i Lille norske leksikon Foto: Tomaris Semet/Store norske leksikon
Årsmeldingane til Store norske leksikon er ei årleg oppsummering av kva leksikonet er, kva vi har prioritert og kjem til å prioritere, lesartal og samfunnsoppdrag.
Lesekunne er den vanlegaste omsetjinga av det engelske ordet literacy. Mange tenkjer nok at ordet dekkjer sjølve evna til å lese bokstavar og setje dei saman til ord. Men lesekunne handlar om mykje meir. For faktisk å forstå tekst vi les og ta til oss kunnskap, held det ikkje med ABC. Vi treng kunnskap for å ta til oss ny kunnskap, vi treng etablerte fakta som vi kan samanlikne nye idear med, og vi treng eit grunnlag å byggje ny innsikt på. Utan ein basis av kunnskap som vi forstår, er det nær umogleg å tenkje nye tankar.
Det har aldri eksistert så mykje tilgjengeleg kunnskap i verda som i dag. Men det er ofte eit stort gap mellom kva ein er i stand til å ta til seg og kva ein treng å setje seg inn i. For nokre er det språket som er barrieren – eit komplekst språk kan vere ugjennom-trengeleg for ein som ikkje er fagperson, og for dei mange som har lese- og skrivevanskar, er det enda meir krevjande. For andre er det manglande kunnskap som står i vegen; ny forsking byggjer på avansert kunnskap, og rapportar er oftast skrivne av fagfolk for andre fagfolk.
Kritisk tenking er viktigare enn nokonsinne. Barn og unge er særleg utsette for «fakta» som er manipulerte eller direkte falske. Populistisk -propaganda er ofte skriven i eit enkelt språk og skildrar eit sterkt forenkla og forvridd verdsbilde. Og når konspirasjonsteoriar og falske fakta først har sett seg, kan det vere vanskeleg å drive dei ut att.
Det å gje folk pålitelege fakta i eit språk dei forstår er den beste måten å «vaksinere» dei mot manipulering og falske fakta. Store norske og Vesle norske leksikon har ei særs viktig rolle som brubyggjar mellom fagmiljøa og befolkninga. Innhald som er skrive av dei fremste ekspertane på sine felt, og som er tilpassa av redaksjonen for å vere tilgjengeleg for dei som treng å forstå, er eit av dei beste forsvarsverka for vitskap og kritisk tenking.
Stadig meir av det tekstlege innhaldet vi møter, er generert av ulike -KI-modellar. Språket og framlegginga kan verke særs overbevisande, og innhaldet kan ofte vere godt. Men det er vanskeleg å vurdere om det vi les, er riktig, dersom vi ikkje har kunnskap sjølv om det vi les. For å orientere seg, er det viktig å vite kvar informasjonen vår kjem frå. Og i SNL veit vi at alt innhaldet er skapt av menneske med fagkunnskap.
Få ting har påvirket norsk kultur mer enn nærheten til havet. Nå får endelig maritime begreper den plassen de fortjener i Store norske leksikon.
2000 maritime begreper er på vei inn i leksikonet, og artiklene er allerede mye lest. Store norske leksikon skal tilby kunnskap innenfor alle viktige samfunnområder, men innenfor det maritime har det vært mangler. Dette er nå i ferd med å endre seg.
Avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest, Per Kristian Sebak, er blant dem som er begeistret.
– Norge er en sjøfartsnasjon, med en stolt sjøfarts- og fiskerihistorie. Vi har mye kulturhistorie å ivareta. Dette hjelper oss å forstå uttrykkene som beskriver historien vår. At denne kunnskapen nå er tilgjengelig for alle er veldig bra.
Overtakelse av papirleksikon
Satsingen på maritime begreper startet i 2020, da SNL med støtte fra Bergesenstiftelsen fikk muligheten til å overta Peter G. Zwilgmeyers Maritimt leksikon, som opprinnelig var et stort planlagt bokprosjekt på Flyt forlag. Den tidligere sjøkapteinen Zwilgmeyer, skrev mer enn 16 000 artikler for det planlagte bokverket, før man så at en digital versjon nok var bedre.
Siden sommeren 2022 har mange av Zwilgmeyers artikler gradvis blitt publisert på snl.no. Artiklene dekker alt fra eldre maritime begreper som proviantmester og aktergast, til moderne teknologi som ARPA og propellboss.
– Tekstene trenger oppdatering og tilpasning for å passe i et moderne nettleksikon, men når importen er ferdigstilt vil vi ende opp med over 2000 nye maritime begreper, forteller redaksjonssjef i Store norske leksikon Ola Nordal.
Til sammen er artiklene allerede lest rundt 750 000 ganger. Artikkelen om signalflagg er alene lest nesten 8000 ganger i løpet av det siste året.
Arbeidet med importen utføres av SNLs fagansvarlig for maritime begreper, Andreas Osnes, som også har fått hjelp av den erfarne trebåtbyggeren Hans Martin Stølen. Osnes fra Bodø er en erfaren seiler, og seiler i dag i den norske handelsflåten innenriks. Han har også styrmannsutdanning og en mastergrad i seilskipsbygging. Han er dessuten en dyktig tegner, og har tilrettelagt og kvalitetssikret Zwilgmeyers mange illustrasjoner.
– Det har vært veldig kjekt å jobbe med disse artiklene, som blir et fint tilskudd til leksikonet. Jeg snakker med mange gjennom jobb som setter stor pris på at dette har kommet på plass, for det har vært store mangler på dette feltet, sier Osnes.
Bokstavflagg, tallstandere og tallflagg. Rettigheter: KF/Store norske leksikonIllustrasjon til artikkelen pulpit. Av Andreas Osnes.
Det er verkeleg inspirerande å sjå på lesartala for snl.no i 2024. Artiklane i leksikonet vart lesne 115,6 millionar gongar i løpet av året, noko som er ny rekord. Vi har heller aldri hatt fleire fagansvarlege (1201) eller fleire forfattarar (5523).
I 2024 hadde vi eigentleg venta nedgang i lesinga av leksikonet. Google er i ferd med å rulle ut ein ny versjon av søkjemotoren sin, der tekstar generert av kunstig intelligens vil erstatte dei tradisjonelle søkjeresultata. Dette vil gje stort fall i lesing av nettstader som SNL. Google har lagt ut den nye versjonen av søket sitt i 120 land, men den nye versjonen har ikkje kome til Europa enno.
Lesinga av Store norske leksikon auka frå 114,0 millionar sidevisningar i 2023 til 115,6 millionar sidevisningar i 2024.
I 2024 passerte vi for fyrste gong 200 000 artiklar i leksikonet. Det er ikkje eit mål for oss å ha så mange artiklar som mogleg – vi har for eksempel sletta rundt 60 000 artiklar frå det gamle papirleksikonet fordi desse artiklane ikkje var viktige nok. Men det er viktig for oss å ha artiklar om alt som er viktig, og vi arbeider for å supplere leksikonet med nye oppslagsord og artiklar kvar einaste dag. I skrivande stund står det 1697 artiklar på lista over artiklar som manglar i Store norske leksikon.
Vi oppdaterte nesten 49 000 artiklar i 2024. Det var 17 prosent auke frå året før, men stor nedgang samanlikna med dei fyrste pandemiåra då vi bestemte oss for å gå gjennom kvar einaste artikkel i heile leksikonet systematisk.
Mest lesne artiklar per månad i 2024
Dei mest lesne artiklane per månad er som vanleg dominert av skuleelevar og nyheiter. På kategorinivå ser vi eit heilt anna bilete: Her er medisin absolutt mest lese, med historie og samfunnsstoff på dei neste plassane.
