Trærne kan bli 25 meter høye og over fire meter i omkrets. Bladene er oftest håndflikede og motsatte. Blomstene er uanselige, i rike klase- eller skjermlignende stander, med fem begerblad, fem kronblad og åtte pollenbærere. Frukten er en todelt, vinget spaltefrukt («neser»).

I Norge finnes bare én viltvoksende art, lønn eller spisslønn, Acer platanoides L. Arten er nokså vanlig på Østlandet, men mangler på Vestlandet. Treslaget vokser nord til Alvdal og Fåberg, og langs kysten til Lyngdal og Farsund. I regionen Vestfold er det mest lønn i hele landet. Rundt 25 prosent av alle lønnetrær i Norge vokser i Vestfold.

Som prydtrær plantes:

• platanlønn, Acer pseudoplatanus, som har hengende blomsterklaser.
• naverlønn, Acer campestre
• sølvlønn, Acer saccharinum
• tatarlønn, Acer tataricum
• asklønn, Acer negundo.

Den innførte platanlønnen naturaliserer seg lett, og er i rask spredning her i landet.

Spisslønn er et varmekjært treslag, sommertemperaturen må minst være 12,5 grader. Treslaget vokser godt på kalkrik mark, forøvrig på næringsrik og fuktig mark. Jorda må ikke være for fuktig. I sørvendte dalsider med gunstig lokalklima og optimalt jordsmonn for treslaget vokser trærne svært godt. Under sørvendte berg blir det mye varmestråling fra berget og her trives lønnetrær ekstra godt.

Lønnetrærne forynger seg ved hjelp av insektbestøvning. På forsommeren dannes flotte, fargerike og velduftende blomster som gir trærne et helt spesielt preg, pollinerende insekter strømmer da til. Yngre trær kan skyte stubbeskudd. Utover sommeren og høsten dannes frøene som ligger skjult i frøvinger, på folkemunne altså kalt neser. Når man tar ut frøet finnes her en klebrig masse på frøvingen. Fra langt tilbake i tid har barn lekt med å kliste frøvøingen fast på nesen, noe de fremdeles gjør, herav navnet neser.

Utover sommeren kan vi ofte se svarte flekker på lønnebladene. Dette er soppen lønnetjæreflekk (Rhytisma acerinum) som lager kølsvarte, runde flekker på bladene. Forøvrig gjør den ingen skade. Om vinteren kan hjortedyr beite knoppene.

Landsskogtakseringens tall viser at det totale volumet av spisslønn på skogsmark i Norge er 919 189 kubikkmeter. Skogsmark er altså produktiv mark ( som produserer minst 0,1 kubikketer per daa) der det kan drives økonomisk skogbruk. Naturvernede områder og områder under kraftlinjer regnes ikke med i dette begrepet. Volumet på ikke produktiv skogsmark er 26 495 kubikkmeter. Tilveksten på skogsmark er 30 864 kubikkmeter årlig, og på ikke produktiv skogsmark 774 kubikkmeter.

Yteved og kjerneved er begge hvitaktige, men gulner noe i lys. Brunaktig kjerneved, såkalt falsk kjerne eller kalle, kan forekomme. Dette reduserer verdien. Lønn har meget jevn struktur, ofte flammet ved og blir svært glatt ved bearbeiding. Egenvekten ved 15 prosent fuktighet er ca. 0,63 g/cm3. Veden er hard, tett, seig og tung.

Lønn regnes blant hardvedtreslagene og er svært godt egnet til vedfyring på grunn av sin høge egenvekt noe som bidrar til relativt stort energiinnhold per volumenhet. Lønneved inneholder rundt 6 prosent mer energi per volumenhet enn bjørk per volumenhet. En 40 liters sekk med lønneved har typisk vekt 16 kg ved 20 prosent fuktighet. Brutto energimengde er da 69 kWt.

Lønn har blitt mye brukt til økseskaft, sleiver, selepinner til hesteseler, møbeltre, valser, fiolinrygger og kjøkkenredskaper. Også til river har dette treslaget blitt prioritert tidligere, blant annet fordi det fra gammelt av blei hevdet at man ikke så lett fikk blemmer i hendene under mye arbeid med lønneriver.

Veden er også en del brukt til redskaper; til snekkermateriale brukes mest platanlønn, oftest importert under betegnelsen Ahorn eller Sycamore.

I Canada og de nordlige delene av USA utvinnes sukker og sirup (lønnesirup) av flere lønnearter, først og fremst sukkerlønn, Acer saccharum.

Lønnetrær har blitt en del plantet innenfor sitt vokseområde både til aleer og som tuntrær. Lønnebladene får fantastiske farger utover høsten, men store trær gir svært mye blader som det hvert år blir en del arbeid med å fjerne fra tun, veger, eventuelt takrenner.

Lønn er en meget gammel planteslekt i Jordens historie. I tertiærtiden dannet lønnearter store skoger som det nå finnes fossile avleiringer av på Svalbard og Grønland.

• lønnefamilien
• spisslønn
• platanlønn
• løvtrær