Presidenten alene har ansvaret for å utløse bruken av kjernefysiske våpen. Dette gjelder uansett om disse våpnene er strategiske eller taktiske. De strategiske kjernevåpenstyrkene kan inndeles i offensive og defensive styrker. De offensive sjøstridskreftene bestod ved utgangen av 2022 av 14 atomdrevne undervannsbåter av Ohio-klassen som kan avfyre Trident II D–5 SLBM. Flyvåpenets Global Strike Command hadde ved utgangen av 2022 omkring 400 interkontinentale ballistiske missiler av typene Minuteman III, og i tillegg taktiske kjernefysiske våpen i form av kryssermissiler av typen AGM-86 til bruk fra fly. USA hadde per mars 2023 utplassert omkring 1420 kjernevåpenstridshoder. Nedrustning av atomvåpen skjer i henhold til New START-avtalen.

De defensive kjernevåpenstyrkene kommer operativt under den nordamerikanske luftforsvarskommando (NORAD, North American Aerospace Defense Command), en felles amerikansk-kanadisk organisasjon med hovedkvarter i Colorado. Styrken omfatter avskjæringsjagere og fly for tidlig luftvarsling (AEW). NORAD har også flere andre varslingssystemer som omfatter både satellitter og kompliserte bakkestasjoner.

Hærdepartementet (Department of the Army) ledes av hærministeren (Secretary of the Army), som er foresatt for sjefen for hæren (Chief of Staff Army). Forsvarsgrenens forvaltning og administrasjon forestås primært av hærdepartementet, mens de rent militære spørsmål hører under sjefen for hæren, som samtidig er hærministerens primære rådgiver.

Hæren har ett samlet styrketall på 464 900 aktivt personell. I krig eller krise kan man innkalle den regulære hærreserven (Army Reserve) på 176 850 personell og hærens nasjonalgarde (Army National Guard) på 329 250 reservister. Foruten styrkene i det kontinentale USA har hæren og styrker i Europa, Stillehavsområdet, Asia, Midtøsten og Det karibiske hav/Latin-Amerika. Hæren har egne fly, helikoptre og landgangsfartøy for å sikre den taktiske mobilitet.

Materiell omfatter 2645 stridsvogner av typen M1 Abrams, 2959 stormpanservogner, 1133 panserjagere, 689 selvdrevet artilleri og 10 477 pansrede personellkjøretøy, 77 landgangsfartøy, 46 rekognoseringsfly, to SIGINT-fly, ni ELINT-fly, 156 lette transportfly, fire treningsfly, 2768 transporthelikoptre, 356 redningshelikoptre, 740 kamphelikoptre av typen AH-64 Apache, omkring 180 tunge droner av typen MQ-1 Gray Eagle og 236 middelstunge droner av typen RQ-7 Shadow. I tillegg har hæren tungt artilleri, kortdistanse ballistiske missiler, langdistanse-, lavforsvars- og selvforsvarsluftvernmissiler, luftvernartilleri og missilforsvar.

United States Air Force (USAF) ble selvstendig forsvarsgren i 1947. Flydepartementet (Department of the Air Force) ledes av flyministeren (Secretary of the Air Force), som er foresatt for sjefen for flyvåpenet (Chief of Staff Air Force). Flyvåpenet er inndelt i kommandoer både etter funksjon og geografisk plassering. Foruten styrkene i det kontinentale USA har flyvåpenet styrker i Europa (USAFE), Stillehavsområdet (PACAF), Alaska og Midtøsten.

Flyvåpenet har enstyrke på 325 100 aktivt personell. Fly omfatter 214 jagerfly (hvorav 49 F-15C/D Eagle og 165 F-22 Raptor), 1053 kampfly (hvorav 509 F-16C/D, 342 F-35A Lightning II, 218 F-15E Strike Eagle og to F-15EX Eagle II), 135 angrepsfly av typen A-10C Thunderbolt II, 123 bombefly (58 B-52H Stratofortress, 20 B-2A Spirit og 45 B1-B Lancer), 226 tankfly (156 KC-135 Stratotanker, 36 KC-10 Extender og 34 KC-46 Pegasus), 31 AWACS-fly, 22 ELINT-fly, 38 rekognoseringsfly, syv EK-fly, 16 redningsfly, 336 transportfly og 1126 treningsfly. Helikoptre omfatter 62 lette transporthelikoptre og 62 redningshelikoptre. I tillegg har flyvåpenet 237 tunge droner, hvorav 210 kampdroner, og selvforsvarsluftvernmissiler.

I reserve kommer Air National Guard med en personellstyrke på 105 100 reservister, 157 jagerfly (137 F-15C/D Eagle og 20 F-22 Raptor), 354 kampfly (334 F-16C/D og 20 F-35A) 85 angrepsfly av typen A-10C, tolv redningsfly, 13 rekognoseringsfly, elleve ELINT-fly, 174 tankfly, 197 transportfly, 18 redingshelikoptre og 24 tunge droner. I tillegg Air Force Reserve Command med en personellstyrke på 68 300 reservister, 300 fly og 16 helikoptre, og Civil Reserve Air Fleet som omfatter sivile frakt- og passasjerfly.

Marinedepartementet (Department of the Navy) ledes av marineministeren (Secretary of the Navy), som er foresatt for sjefen for marinen (Chief of Naval Operations) og sjefen for marinekorpset (Commandant of the Marine Corps), som begge er militære rådgivere for marineministeren.

US Coast Guard hører i fred under samferdselsdepartementet, men går i krig inn som en del av marinen. Kystvakten har en personellstyrke på 40 350 personell, 334 patruljefartøy, 65 logistikk- og hjelpefartøy, 60 fly og 142 redningshelikoptre.

• Arabiahavet – To jagere, to taktiske undervannsbåter, tre laste- og ammunisjonsskip, og ett flåtetankskip
• Aruba – Forward Operating Location for US Southern Command
• Ascension – Et radaranlegg
• Australia – 1700 personell, kommunikasjonsfasiliteter, etterretningsfasiliteter og radarinstallasjoner
• Bahrain – Hovedkvarter for den amerikanske marinens femte flåte. 4700 personell, ti patruljefartøy, fire minesveipere, to antiubåtfly, ett rekognoseringsfly og to luftvernbatterier
• Belgia – 1150 personell
• Canada – 150 personell
• Colombia – 70 personell
• Cuba – 650 personell, flåtebase i Guantánamo Bay
• Curaçao – Forward Operating Location for US Southern Command
• De forente arabiske emirater – 5000 personell (en skvadron rekognoseringsfly, en skvadron AEW&C-fly, en skvadron tankfly, en skvadron tunge droner og to luftvernbatterier)
• Det britiske territoriet i Indiahavet – 300 personell og etterretnings- og overvåkningssystemer for US Strategic Command, og flybase og fasiliteter for den amerikanske marinen på Diego Garcia
• Djibouti – 4000 personell (US Africa Command) og en flybase for den amerikanske marinen
• El Salvador – 100 personell og to maritime patruljefly. Forward Operating Location for det amerikanske forsvaret, kystvakten og tollvesenet
• Grønland – 100 personell og radaranlegg
• Hellas – 400 personell, marinebase på Makri, og marinebase og flybase på Kreta
• Honduras – 400 personell (en helikopterbataljon)
• Island – 100 personell og to maritime patruljefly
• Israel – 100 personell og radaranlegg
• Italia – 13 050 personell. Hovedkvarter for den amerikanske marinens sjette flåte i Napoli, og flybase for den amerikanske marinen i Sigonella, og baser for det amerikanske flyvåpenet i Aviano og Sigonella
• Japan – 55 600 personell. Den amerikanske marinens syvende flåte har hovedkvarter i Yokosuka og baser i Yokosuka og Sasebo, det amerikanske flyvåpenet har baser i Yokota og på Okinawa, og det amerikanske marinekorpset i Iwakuni og på Okinawa
• Kuwait – 10 000 personell (US Central Command)
• Litauen – 250 personell og radaranlegg
• Marshalløyene – Radaranlegg på Kwajalein
• Middelhavet – ett hangarskip, en krysser og to jagere
• Nederland – 450 personell (US European Command)
• Niger – 800 personell (US Africa Command)
• Norge – 1100 personell (US European Command)
• Polen – 15 000 personell (US European Command)
• Portugal – 250 personell (US European Command)
• Qatar – 10 000 personell, rekognoseringsfly, tankfly, transportfly, luftvernmissilbatterier og radaranlegg
• Romania – 4000 personell (US European Command)
• Saudi-Arabia – 2000 personell, tolv kampfly
• Singapore – 200 personell
• Somalia – 100 personell
• Spania – 3250 personell, fire jagere, marinebase i Rota og flybase i Morón
• Storbritannia – 10 000 personell, fly stasjonert på flybasene RAF Lakenheath og RAF Mildenhall
• Sør-Korea – 30 400 personell. Den amerikanske hæren har hovedkvarter i Pyeongtaek, og det amerikanske flyvåpenet har hovedkvarter i Osan og baser i Osan og Gunsan
• Thailand – 100 personell
• Tyrkia – 1700 personell, flybase i Incirlik og radaranlegg i Kurecik
• Tyskland – 39 050 personell. Den amerikanske hæren har hovedkvarter i Stuttgart og Wiesbaden, og det amerikanske flyvåpenet hovedkvarter på Ramstein flybase

USA deltok i 2022 i NATO-operasjonene i Bulgaria (Enhanced Vigilance Activities) med 150 personell (ett pansret infanterikompani), Kosovo (KFOR) med 660 personell, Polen (Enhanced Forward Presence) med 700 personell (en panserbataljon), Slovakia (Enhanced Vigilance Activities) med 400 personell (ett luftvernbatteri) og Ungarn (Enhanced Vigilance Activities) med 150 personell (ett pansret infanterikompani), og med et mindre antall personell i Irak (NATO Mission Iraq).

I tillegg deltok USA med et mindre antall personell i FN-operasjonene i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO), Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA), Libya (UNSMIL), Mali (MINUSMA), Midtøsten (UNTSO) og Sør-Sudan (UNMISS).

USA hadde også styrker i Egypt (MFO), og i Irak og Jordan (Operation Inherent Resolve).

• USA
• USAs historie
• USAs forsvarsminister

• The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2023). The Military Balance 2023